Enden på visa!

Hei og velkommen igjen. Det er en stund siden jeg skrev, så jeg tenkte jeg skulle oppsummere for å dermed avslutte bloggskrivingen - da vår klasse er ferdig med UKP.

Mange av oss leste og leste, for å bli ferdig med alle åtte før utnevnelsen. Jeg ble faktisk ferdig med min åttende bok to timer før avstemmelsen!

Hele klassen samlet seg sammen med kritikerfadderen, og hadde en avstemning om topp 3. Hvis vi spoler litt fram, så kommer vi til avreise til Oslo.

Vi møttes opp ganske tidlig på flyplassen, kjøpte meg ett par deilige krimbøker og leste mens jeg drakk kaffe. Fin avbrekk fra all ungdomslitteraturen jeg har lest. Satt også med resten av klassen og diskuterte Oslo, mens vi hygget oss.

Flyturen forløp uten dramatikk, og da bar det til Cochs Pensjonat. Jeg bodde med tre andre gutter i min UKP-klasse, kjekke folk. Deretter ble det litt byvandring, og jeg møtte kompiser jeg ikke har sett på lenge. Deilig avbrekk fra skolehverdagen! Deretter gikk jeg til Oslo rådhus for en omvisning. Jøss, den var skikkelig fin inni. Eneste som var synd er at jeg ikke fikk tolk, så jeg valgte å bare gå til byen (etter å ha gitt beskjed til lærer, selvsagt. Dere vet, snille skoleeleven) og treffe kompisene. 

Deretter var det middag på Mr. Hong. Litt skuffet over maten, var for mye fett og seigt kjøtt. Men, koselig var det lell. 

Så var det leggetid, etter å plapre litt med klassevennene. 

NÅ, til den store dagen!

Vi møtte opp på litteraturhuset, som ligger 200 meter fra Cochs Pensjonat. Der samlet vi først oss i Wergeland-salen, og Mosjøen musikklinje presenterte med flott musikk (acapella og kor). Deretter var det presentasjon, og presentasjon av vinner. All ære til vinneren av ungdommens kritikerpris, Eivind Hofstad Evjemo, med hans bok "Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet".

Deretter var det forfattermøte, der vi kunne grille forfatterne og stille spørsmål om skostørrelsen til hvorfor de valgte slik innfallsvinkel på boken. 

Da det var ferdig, ble det fri igjen fram til 18.00. Tida valgte jeg å benytte med en venn, og vi fant oss en fin restaurant med god mat, kalt Revolver. Er du i Oslo, så gå og spis der! Kjøp kylling-burrito. Nam. 

Vi møttes på Oslo S, og det bar hjem igjen. Man skulle tro at det skulle bli ro og fred, og en fin flytur hjem. For min del ble det stress, for avgangstiden for flyet ble utsatt ett par ganger. Jeg måtte videre til Ål, der jeg skulle arbeide som frivillig for NDFU (Norges Døveforbund for Ungdom).

Jeg vil si tusen takk til faglærer og mine medelever for en godt gjennomført leseøkt og utnevnelse av vinner. Det har vært en morsom reise, og det har også vært kjekt å bli kjent med dere utenom skoletid! 

Da var det takk og farvel til UKP! Nå er det bare å skrive særemnet ferdig.

Martin

 

Bokomtale - Isberget

Lars Ove Seljestad er utdannet sosiolog og er forfatter. Han var opprinnelig født i industristedet Odda. Siden da, har han flyttet svært mye. Som forfatter debuterte han i 2005 med romanen «Blind». Siden da har han gitt ut fire romaner og et essay. Den siste boken ble gitt ut, «Isberget», i 2012. Boken er nominert til ungdommens kritikerpris. 

«Isberget» er en dramatisk fortelling om en liten gutt som overlever et snøras som utraderer hele fjellveggen og huset som familien bodde i. Gutten oppholdt seg i kjelleren, og dette sørget for at han overlevde. Her følger vi en fortelling fra ulykken skjedde til gutten blir en ung mann. 

Prosjektet til forfatteren er å fortelle hvordan en gutt, som opplever noe så smertelig og tragisk som det, kan helt bryte sammen. Forfatteren vil også få frem hvordan et lite samfunn takler sorgen som rammer gutten, og hvordan det påvirker han og omgivelsene hans. 

Karakteren er særs dynamisk, da det foregår store forandringer i hans sinne underveis. Karakteren kan betegnes en som går gjennom benektelse, forhandling og så sinne. Det er kun en hovedkarakter i boken, resten av karakterene blir ikke viet like stor oppmerksomhet. 

Boken er bygd opp med dikter som starter i forkant av hvert kapittel. Dette sørger for variasjon i boken. Diktene bygges opp rundt snøraset, og snøraset får sitt kallenavn «Isberget». Boken preges av at det er små fortellinger, bruddstykker, av livet til gutten etter raset, fram til den endelige episoden på slutten. Språket er direkte, svært hardt og korte skildringer. Man kan på en måte si at språket er satt i turbo-modus, for når man leser så går alt så fort. Dette er gjort med vilje, for å få fram følelsene bak snøras. Et snøras går veldig fort, og tar seg med alt. Det gjør denne boken også. 

Språket er svært kort, med enkelte metaforer som beriker språket. Språket preges av nynorsken til Seljestad, og i denne sammenhengen fremhever nynorsken følelsen av bygdesamfunn, noe lite. Språket bidrar også til at handlingene i boken går svært fort fram. Før man aner ordet av det, står man midt under en handling. 

Jeg vil gjerne anbefale boken, særs hvis man er interessert i en bok der lyrikk og skjønnlitteratur er kombinert. Boken får et særpreg av lyrikken, der den kombineres med handlingene som kommer fram i boken. Seljestad lykkes svært godt å skildre gutten, som går rundt rasende og tyr til uprovosert vold. Boken har ikke mange sider, men på de få sidene klarer Seljestad å få frem det som gjør han særegen som forfatter. Forfatteren klarer å smøre et helt liv til en gutt, kun med det nødvendige, inn i en liten novelle som vil få deg til å knuge til boken. 

Bokomtale - Jeg nekter

Per Petterson er utdannet bibliotekar, jobbet i bokhandel, som oversetter og litteraturkritiker. Petterson har skrevet mange romaner, og den mest prisbelønnede er «Ut og stjæle hester», der den ble nominert til mange priser. «Jeg nekter» er den nyeste boken til Petterson. 

Jeg nekter er en episk fortelling om oppveksten til to karer, som har hatt vidt forskjellige vilkår under sin barndom og voksne liv. Der to gamle menn møtes på en hengebru som binder Ulvøya til fastlandet. Herfra følger vi tankene til begge, tilbake til livet som små, ungdom og voksen. Hvor annerledes alt var da. Hvem skulle tro det ville ende slik?

Prosjektet til forfatteren er å formidle det at selv om en er født inn i dårlige kår, eller har dårligere utgangspunkt enn andre – så skal man ikke undervurdere styrken bak hver den enkelte. Man skal heller ikke overvurdere det å ha en sunn og frisk oppvekst, at det vil sørge et prima oppvekst for deg. 

Karakterene i boken er vidt forskjellige. Dette er det som gir boken sitt særpreg. Jim er en blanding av statisk og dynamisk karakter, der han virker stillestående, men har indre forandringer. Tommy er en svært dynamisk karakter, der han har store ytre forandringer gjennom boken. 

Bokens forventninger brytes ned, ved at det kommer enkelte bi-fortellinger underveis som forteller om oppveksten, ungdomstiden og voksentiden til begge to. Der blir det skildret med godt og lettlest språk. Der en forventer at boken kommer til å være flat, er den istedenfor levende. Den gir deg en reise gjennom boken uten like. 

Hele boken preges av at det er konflikter gjennom boken. Det er konflikter av mange arter, mellom far og sønn, venner, samfunnet og to forskjellige personer. Handlingen er preget av at det hele tiden skjer noe, det er alltid noe man skal få med og fortelle om. Boken har en veldig fin balanse mellom det å skildre for mye eller lite. 

Språket er veldig lettflytende, og originalt. Det er ikke brukt veldig mye metaforer, og boken er ikke preget av overforbruk av klisjéer. Men samtidig, så har språket sitt særegenhet. Språket er varierende, for enkelte ganger er setningene korte og konsise, men andre ganger går en setning kanskje over flere linjer. Dette skaper en spennende variasjon i en bok som er preget av at miljøet blir nesten ikke beskrevet, som om den bare er til. Miljøet, livet og handlinger kommer gjennom hovedkarakterenes syn. 

Jeg synes boken var veldig bra, og godt skrevet fordi den har en særpreg som jeg sjeldent møter på. Forfatteren har brukt særpreget på en særledes god måte, ved å skape spenning og variasjon. Språket er også strippet for jåleri og fiks-fakser, den er istedenfor veldig enkel og samtidig skaper den stemning. Jeg vil absolutt anbefale deg å lese boken, fordi den beskriver et helt menneskeliv på et ukomplisert måte. Uten å legge til mye unødvendig, får man flere perspektiv på hvordan et menneskes liv kan utvikle seg til det bedre eller verre. 

Bok nr. 6!

Siden siste innlegg har jeg vært litt effektiv, og lest to bøker. Jeg har lest "Jeg nekter!" av Per Petterson og "Hjem til meg" av Trude Marstein.

Siden siste innlegg har klassen vår også fått besøk av Gro Jørstad Nilsen, vår UKP-fadder. Vi har også hatt en boksamtale, der folk grupperte seg etter hvilken bok de ville diskutere. Jeg valgte Isberget, en interessant, melankolsk og aggressiv bok. Det ble delt ut mange gode meninger, og det var svært lærerikt å delta og utveksle meninger!

Gro begynte å ta opp for og mot nominasjon av hver enkelt bok. Alle fikk mot-nominasjon, bortsett fra Jeg nekter! Dette er svært forståelig, da dette er den beste boken jeg har lest hittil. Denne boken har hittil fått gode oppsummeringer av klassen og i andre medier.

Hun begynte også å ta opp "Hjem til meg". Hun var nysgjerrig på hvordan klassen mente boken var. Mange mente boken var dårlig, men jeg, som bare har lest halve boken, syntes den var bra. Det var et par andre som også mente den var bra - og det ble fredfull (heldigvis) meningsutveksling mellom oss og fadderen. Gro mente at boken var dårlig, og ga den middels omtale, da hun anmeldte boken tidligere i høst. Der og da, var jeg uenig - og ga uttrykk for mine meninger. Jeg står forsatt for de, jeg mener boken er god på å skildre følelser til en fortapt mann. Men, da jeg nærmet meg slutten - følte jeg meg forvirret. Jeg følte at jeg ikke lenger likte boken så godt som jeg gjorde da, og kan si meg enig i Gro sin vurdering. God bok, men ikke noe man MÅ leses.

Samt, har jeg begynt på min bokomtale. Sliter med å komme i gang, aner ikke hvordan jeg skal formulere det. 

OG, ganske snart er det nominasjon, jeg må bare få lest ferdig alle bøkene først, før 18. februar. 

Jeg har nå begynt på Leve posthornet! av Vigdis Hjorth. 

Håper alle har det fint, og god helg! 

O jul med din glede!

Velkommen tilbake etter en deilig juleferie! Håper virkelig alle har kost seg, spist seg opp på pinnekjøtt, svineribbe, lutefisk eller kjøttkaker! 

Jeg tenkte nå å begynne på den tredje boken jeg har lest, fortelle litt om den.

Hula Lou - Wenche-Britt Hagabakken

Finn eng har havnet på sykehjem. Finns niese, Eli Berg Johansen, finner stadig vekk unnskyldninger for å ikke besøke Finn. Innerst inne vet Eli at hun må dra. Onkel finn har betydd mye for henne. Han har levd et liv verken familien eller hjembygda forstår seg på, og ingen ville vite av han. Han dro til sjøs veldig ung, allerede 15 år gammel. I tillegg var han borte i flere år. 

Gjennom boken minnes Eli møtene med onkelen. Sommeren hun var sju år, og moren var innlagt for å ta mandlene. Sommeren hun var 15 år, og onkel Finn hadde med en kar hjem, Jimmy Olsen, der de lå i låven og snakket gjennom nettene. Om Silk Lady Bar i Pearl City, på Hawaii. Der han skulle returnere sin sitt livs kjærlighet. Hula Lou. 

Eli prøver å danne et bilde av han, som blir mer en mosaikk, for å lage en sannferdig bilde av onkel Finn, en som aldri fant sin plass i livet. 

Jeg leste gjennom boken, og syntes prosjektet var svært interessant. Forfatteren prøver å få frem hvordan Finn Eng sitt liv var, gjennom Eli, niesen hans. Boken skildrer en mann som aldri fant sin plass i familien og hjembygda, men seilte sitt eget løp. 

Wenche-Britt har gjort en veldig bra jobb med språket og personene. Miljøet er også ypperlig, med gode skildringer som fører deg tilbake i tid, der man kan få sett hvordan livet var da. Språket er lett, med gode språklige virkemidler. Personene er virkelighetstro, man kan identifisere seg med dem, selv om man nødvendigvis ikke har gjort det samme som de.

Teksten var godt komponert, med god oppbygning. Man starter med Eli, der hun tenker tilbake på Finn Eng der han ligger i sykehjemmet. På denne måten får vi en retrospektivt syn på livet hans, der vi får lest bruddstykker opplevd gjennom Eli og bildene hun finner. Samt fortellinger Eli husker fra Finn. Jeg vil absolutt anbefale alle å ta tid til å lese gjennom denne boken, for her finner man mange perler. Enden er alltid trist å komme til, men i denne boken rørte det meg. 

Martin

Kritikerfadder

Idag har vår UKP-klasse fått besøk av kritikerfadderen vår.

Hun holdt ett interessant forelesning om hennes fartstid som litteraturkritiker, freelancer for BT som bokanmelder og litteraturstudien hennes. 

Hun lærte også oss fire punkter for å vurdere en bok best mulig:

Person/karaktererMiljø/Handling/konfliktspråk

Dette syntes jeg var et svært nyttig speedkurs i anmeldelse, og kommer nok til å prøve å anmelde mine bøker framover bedre.

PS: Det er visst ikke lov å si at boken er vanskelig å lese.. Just an advice. 

Isberg - Lars Ove Seljestad

Da jeg ble ferdig med bok nr 1 - "Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet", startet jeg på Isberget. 

Boken er noe tynnere enn det jeg er vant til, men iløpet av den korte tiden jeg brukte på å lese gjennom boken, satt jeg igjen med en opplevelse av at jeg har fulgt en gutt som gikk fra å være en frisk og fin gutt med foreldre, til en som har mistet alt, og opplever alle som spottende. 

Boken har bratt spenningskurve, og slutten var særdeles spesiell. 

Isberget starter med en gutt som sitter nede i kjelleren, og hører huset knake og bli revet bort. Deretter blir gutten ført til et hotell for de evakuerte. Men; de har ingen døde familiemedlemmer. Hans foreldre døde. Hatet vokser i gutten, og det går utover alle. Tilslutt vokser hatet sånn at han går til angrep på folk.

Det jeg liker i boken, er at forfatteren beskriver følelsene til gutten så bra. Raseriet som oppstår når han får "sympatisex". Redselen som oppstår om nettene, der han lager dukker av dynene og sover mellom sine "foreldre". Temparamentet som læreren biter seg merke i. Angsten av å ikke lykkes på jobben. Tristheten som oppstår etter volden. 

Jeg vil svært gjerne anbefale å lese denne boken, for jeg selv forstår hvertfall hvorfor denne boken er nominert!